Er Meditasjon Virkelig å Tømme Sinnet For Tanker?

Er meditasjon virkelig å tømme sinnet for tanker?

Jeg har undervist yoga i mer enn 15 år nå, og en ting har jeg på mange måter skammet meg litt over. Nemlig det at det er så vanskelig for meg å meditere. For det første synes jeg det er vanskelig å sette av tid, for det andre synes jeg det er vanskelig å kontrollere pusten, og for det tredje har det vel aldri lykkes meg å tømme sinnet helt for tanker. Ikke mer enn et lite sekund i hvert fall.

For meg har en vanlig meditasjons-stund vært omtrent som dette: Jeg har omsider funnet meg en plass hvor det ikke er barn eller andre i nærheten. (Dette blir ofte på badet med låst dør, eller i min lille grønne stue dersom ingen andre er hjemme). Jeg setter meg på en meditasjonspute og kjenner at jeg må ha pledd også. Kanskje jeg bør tisse først? Drikke litt vann? Skru mobilen på lydløs? Låse ytterdøra?

Når alle disse tankene har fått sitt utløp og jeg så sitter der, på puta, ikke tørst, ikke sulten, ikke kald, er det pusten som blir en irriterende utfordrer. Hele dagen puster jeg nesten uten å tenke på det, med null stress. I det jeg tenker: Pust naturlig! Er det som om det blir dobbelt så tungt å trekke pusten. Jeg puster og peser og får ikke helt kontroll. Føler meg i hvert fall ikke avspent og rolig. Etter hvert som jeg klarer å ignorere dette litt, er det tankene sine tur til å forstyrre. Uansett hvor mye jeg fokuserer på pusten min, ligger det minst ti tanker BAK fokuset mitt og maser. Og ofte blir jeg dratt så utrolig langt bort at jeg ikke legger merke til det før femten minutter er gått. Og så har jeg ofte blitt irritert og sint på meg selv, som ikke klarer å fokusere.

De siste årene har jeg imidlertid kommet til en bedre forståelse og aksept av meg selv og min meditasjons-praksis. Nå er jeg flinkere til å ikke forvente så mye hver gang jeg setter meg ned. Når tankene drar bort med meg, er jeg flinkere til å være snill og tålmodig med meg selv og gang på gang vende tilbake til pusten. Ofte føles det som om jeg må gjøre dette hver gang jeg puster inn eller ut. Og det har jeg skjønt er helt i orden. Meditasjon handler ikke om å tømme sinnet for tanker, men å lære seg å legge merke til tankene som kommer, anerkjenne de, og SÅ sende de videre før jeg vender tilbake til pusten min. «Nå puster jeg inn» og «Nå puster jeg ut». Meditasjon er ikke en konkurranse, der målet er å sitte i lotusstilling, stanse tankene, og se ut som en proff guru. Meditasjon er øyeblikk av stillhet, øyeblikk der du fylles av fred.

“Rather than being your thoughts and emotions, be the awareness behind them.”Eckhart Tolle, A New Earth

Dersom du har noen av de samme opplevelsene rundt meditasjon, vil jeg gjerne oppfordre deg til å ikke gi opp. Velg deg den beste plassen der du bor, sett fram en stol eller god pute, og sett av ti minutter til å begynne med. Sitt med rett rygg og lave skuldre. Hvil hendene dine i fanget. Lukk øynene mykt. Ta noen gode, dype pust, inn og ut gjennom nesa. Se om du kan la pusten få lov til å bli rolig og naturlig og følg pusten med oppmerksomheten din. Si til deg selv mentalt: Nå puster jeg inn, når du puster inn. Nå puster jeg ut, når du puster ut. Følg hele pustesekvensen med oppmerksomheten. Hver gang du flyter litt bort, blir fanget i en tanke, øv deg på å oppdage dette, og anerkjenn tanken. Ok, nå tenkte jeg på hva jeg skal lage til middag. Så lar du tanken få lov til å seile videre, oppløse seg som skyer på himmelen. Og du vender tilbake til pusten, gang etter gang etter gang. Etter hvert blir det lettere.